Reell medvirkning

(trykk på trekanten for å lese mer)

Ungdomsmedvirkning
Ungdomsmedvirkning er en sentral verdi i Ten Sing og et kjerneprinsipp i KFUK-KFUMs arbeid. Det handler om å gi ungdommene reell innflytelse over eget miljø, aktiviteter og prosesser. Dette innebærer at ungdommene får ta ansvar, lede prosjekter, og delta aktivt i beslutningsprosesser. Ungdomsmedvirkning fremmer eierskap, autonomi, engasjement og ansvarsfølelse blant ungdommene, samtidig som det styrker fellesskapet i gruppen.

Hva betyr ungdomsmedvirkning i praksis?
Ungdomsmedvirkning innebærer at ungdommene har en reell stemme og blir lyttet til i alle aspekter av Ten Sing-arbeidet. Dette kan inkludere alt fra å delta i planleggingen av aktiviteter, lede grupper, eller være en del av Ten Sing-styret, til å initiere egne prosjekter og bidra til strategiske beslutninger i gruppen.

Beslutningsprosesser: Ungdommene involveres aktivt i beslutningsprosesser, enten gjennom møter, workshops, eller uformelle diskusjoner. De får muligheten til å komme med innspill og påvirke hvilke aktiviteter som skal gjennomføres, og hvordan gruppen skal utvikle seg.

Lederskap og ansvar: Ten Sing-arbeidet oppmuntrer ungdommene til å ta på seg lederroller, som å lede en gruppe eller organisere en aktivitet. Dette gir dem erfaring med ledelse, ansvar og planlegging, og styrker deres selvtillit og evne til å ta initiativ.
Samskapning: Ungdommene jobber sammen for å utvikle og gjennomføre aktiviteter. Gjennom samskapning lærer de å lytte til hverandre, forhandle, og samarbeide for å oppnå felles mål.

Medvirkningsstigen: En konkret metode for ungdomsmedvirkning
Medvirkningsstigen er et verktøy utviklet av sosiologen Roger Hart for å beskrive og evaluere graden av medvirkning i ungdomsarbeid. Modellen består av åtte nivåer som går fra ingen grad av medvirkning (1) til full medvirkning (8), og den kan hjelpe Ten Sing-grupper med å evaluere hvor de står i forhold til ungdomsmedvirkning og hvordan de kan forbedre dette.

*Illustrasjon hentet fra* Barneombudets medvirkningshåndbok

Nivåene i Medvirkningsstigen:

Manipulasjon
Ungdom brukes for å støtte voksnes agendaer uten at de forstår konteksten eller betydningen av deres deltakelse. Dette nivået er ikke ekte medvirkning og bør unngås.
Dekor / Skinndeltakelse
Ungdom er synlige i prosjekter eller arrangementer, men deres deltakelse er kun symbolsk. De har ingen reell innflytelse på resultatet.
Tokenisme (symbolsk medvirkning)
Ungdom får en stemme, men har liten eller ingen reell innflytelse på beslutninger. Dette kan for eksempel skje når ungdommer deltar i idémyldringer, men de voksne tar alle avgjørelser.
Ungdom blir informert
Voksne initierer prosjekter, men ungdom får informasjon og muligheten til å komme med innspill som blir tatt i betraktning. Dette nivået gir noe medvirkning, men er fortsatt sterkt voksenstyrt.
Ungdom som rådgivende organ
Ungdom involveres som rådgivere og gir råd om prosjekter og aktiviteter. De blir lyttet til og kan påvirke, men de tar ikke hovedbeslutninger.
Vokseninitiert, men delt beslutningsmyndighet
Prosjekter initieres av voksne, men beslutninger tas i samarbeid med ungdom. Dette nivået krever at voksne aktivt involverer ungdommer i beslutningsprosesser og at deres innspill har betydning.
Ungdomsinitiert og ledes av ungdom, voksne tas med på råd
Her er prosjektene ungdomsinitierte og ledet av ungdommene selv. De voksne fungerer som støttespillere og rådgivere, men det er ungdommene som har hovedansvaret.
Ungdomsinitiert og kontrollert
Dette er høyeste nivå av medvirkning hvor ungdommer initierer, planlegger og gjennomfører prosjekter helt selvstendig, med minimal involvering fra voksne. De voksne er tilgjengelige som ressurser hvis ungdommene ber om det, men har ingen direkte kontroll eller styring over prosjektet.

Hvordan Bruke Medvirkningsstigen i Ten Sing:

Analyse av nåværende medvirkningsnivå: Start med å vurdere hvor på stigen Ten Sing-gruppen befinner seg i dag. Dette kan gjøres gjennom selvrefleksjon, diskusjoner med ungdommene, og observasjoner. Still spørsmål som: «Har ungdommene reell innflytelse?» og «Hvilket nivå av beslutningsmyndighet har de?»

Identifisere måter å klatre på stigen: Når du har identifisert hvor gruppen står, diskuter med ungdommene hvordan dere sammen kan bevege dere oppover stigen. Dette kan inkludere å gi mer ansvar til ungdommene, redusere voksenkontroll, og skape flere muligheter for ungdomsledede prosjekter.

Opplæring og kompetanseheving: For å kunne jobbe på de høyere trinnene i medvirkningsstigen, er det ofte nødvendig med opplæring. Ungdommene må få opplæring i prosjektledelse, beslutningstaking og andre relevante ferdigheter. Dette vil øke eierskapapet til prosjektene og bidra til en mer effektiv medvirkning.

Skape et trygt og støttende miljø: For å sikre at ungdommene føler seg trygge på å ta på seg ansvar og utfordringer, er det viktig å skape et støttende miljø hvor de kan eksperimentere, feile, og lære. Voksenledernes rolle blir da å veilede uten å overstyre.

Regelmessig evaluering og tilbakemelding: Bruk medvirkningsstigen som et verktøy for regelmessig evaluering av hvor godt medvirkningsarbeidet fungerer. Diskuter med ungdommene hva som fungerer bra, hva som kan forbedres, og hvordan dere sammen kan jobbe mot et høyere nivå av medvirkning.

Eksempel på Bruk av Medvirkningsstigen:

Bergen Ten Sing ønsker å arrangere en lokal festival. I stedet for at voksenlederne planlegger alt, inviterer de ungdommene til et åpent møte hvor de diskuterer ideer og potensielle konsepter for festivalen. Ungdommene bestemmer tema, innhold og logistikk, mens de voksne gir råd og veiledning ved behov. Dette plasserer gruppen på trinn 7 på medvirkningsstigen: ungdomsinitiert og ledet, med voksne som rådgivere.

Utfordringer og løsninger knytett til ungdomsmedvirkning

Utfordringer og konkrete løsninger

Varierende engasjement:

Utfordring:
Ikke alle ungdommer vil være like motiverte eller engasjerte i medvirkningsprosessen. Noen kan være usikre, ha manglende selvtillit, eller rett og slett ikke se verdien i å delta aktivt. Dette kan føre til at enkelte ungdommer trekker seg tilbake eller ikke deltar i beslutningsprosesser og aktiviteter.

Løsninger:

Skreddersydde oppgaver: Tilpass oppgaver og roller etter ungdommenes interesser og styrker. Noen kan foretrekke administrative oppgaver, mens andre kan være mer komfortable med kreative eller praktiske oppgaver. Å gi dem oppgaver som de finner interessante og føler seg komfortable med, kan øke engasjementet.

Tydelig kommunikasjon: Vær klar på hvorfor medvirkning er viktig og hvordan deres innsats vil påvirke Ten Sing-gruppen. Dette kan skape en dypere forståelse og motivasjon for å delta.

Motiverende rollemodeller: Bruk ungdommer som allerede er aktive som rollemodeller og som kan fungere som «credible messengers». La dem dele sine erfaringer om hvordan deltakelse har vært meningsfylt for dem, og hvordan det har gitt dem muligheter til personlig vekst.
Ikke alle må ha ansvar! Vi må ikke undervurdere viktigheten av ungdomsarbeid der det å «bare» være til stede er mer enn godt nok. Ten Sing kan også for enkelte være et sted å føle seg vel hjemme, ønsket og velkommen. Ofte er det å ta ansvar, knyttet til alder og modenhet, men kan også handle om interesse og et ønske om å ha et fristed.

Balansere støtte og selvstendighet:

Utfordring:
En utfordring ved ungdomsmedvirkning er å finne balansen mellom å gi ungdommene frihet til å ta egne beslutninger og samtidig tilby nødvendig støtte og veiledning. For mye støtte kan hemme deres selvstendighet, mens for lite støtte kan føre til frustrasjon og motløshet.

Løsninger:

Gradvis økning av ansvar: Start med små, overkommelige oppgaver og øk gradvis ansvaret etter hvert som ungdommene blir mer selvsikre. Dette gir dem muligheten til å bygge selvtillit og kompetanse i trygge omgivelser.

Mentorordning: Implementer en mentorordning hvor erfarne voksenledere eller mer erfarne ungdomsledere fungerer som veiledere. De kan tilby støtte, gi råd og dele erfaringer, samtidig som de lar ungdommene ta hovedansvaret.

Fleksibel veiledning: Tilby veiledning som er tilgjengelig ved behov, men som ikke er påtrengende. Dette kan inkludere regelmessige innsjekkingsmøter hvor ungdommene kan dele fremdrift og utfordringer, og få tilbakemelding uten å føle at de blir overvåket.

Kulturelle og sosiale barrierer

Utfordring:
Kulturelle forskjeller, sosiale normer, og ulikheter i bakgrunn kan hindre enkelte ungdommer i å delta fullt ut. Noen kan føle seg ekskludert på grunn av språkbarrierer, kulturelle forskjeller, eller sosial status.

Løsninger:

Inkluderende miljø: Skap et miljø som aktivt fremmer inkludering ved å anerkjenne og respektere ulike bakgrunner og kulturer. Dette kan gjøres ved å feire mangfold og organisere aktiviteter som oppfordrer til kulturell utveksling og forståelse.

Språklig tilrettelegging: Sørg for at all kommunikasjon er forståelig for alle deltakere. Dette kan inkludere å bruke lettfattelig språk, oversettelser der nødvendig, eller å ha tolker tilgjengelig under større møter eller arrangementer.

Bygge broer gjennom felles aktiviteter: Arranger aktiviteter som oppmuntrer til samarbeid og relasjonsbygging på tvers av kultur og bakgrunn, som gruppespill, felles prosjekter eller kulturelle arrangementer.

Manglende struktur eller retningslinjer

Utfordring:
Uten klare strukturer eller retningslinjer for medvirkning kan det oppstå forvirring om roller og ansvar, noe som kan føre til ineffektivitet og frustrasjon.

Løsninger:

Utvikle klare retningslinjer: Etabler klare retningslinjer for hva ungdomsmedvirkning innebærer i Ten Sing. Definer roller, forventninger og prosesser for beslutningstaking.

Bruk strukturerte møter: Implementer strukturerte møtemodeller som sikrer at alle får muligheten til å uttrykke sine meninger. Bruk verktøy som “rundt bordet”-diskusjoner, stemmegivning, eller rotasjonsordninger for ledelse av møter.

Opplæring i lederskap: Gi opplæring i lederskap og beslutningsprosesser, slik at ungdommene er godt rustet til å forstå og navigere innenfor de etablerte strukturene.

Utfordringer med Oppfølging og Kontinuitet

Utfordring:
Det kan være utfordrende å sikre kontinuitet i ungdomsmedvirkningen, spesielt i grupper med høy turnover. Ungdom kommer og går, og det kan være vanskelig å opprettholde momentumet i medvirkningsprosjekter.

Løsninger:

Dokumentasjon og kunnskapsdeling: Innfør rutiner for dokumentasjon av prosesser, beslutninger og fremdrift, slik at nyankomne ungdommer raskt kan bli oppdatert og involvert. Dette kan inkludere å føre møtereferater, lage prosjektmanualer, eller å ha en digital plattform for deling av informasjon.

Sikre overlapping: Ha en overlappingsperiode mellom utgående og innkommende ledere hvor kunnskap og erfaringer kan deles. Dette bidrar til å opprettholde kontinuitet og kunnskap i gruppen.

Oppmuntring til langsiktig deltakelse: Motiver ungdommene til langsiktig deltakelse ved å tilby insentiver som personlig utvikling, diplomer for deltakelse, eller muligheter for å delta i regionale og nasjonale Ten Sing-arrangementer.

Fra mottaker og deltaker til giver og støttespiller
En viktig del av ungdomsmedvirkning i Ten Sing er prosessen der ungdommer går fra å være en «mottaker/deltaker» til en «giver/støttespiller». Det handler om å gi ungdommene muligheten til å lære, vokse og til slutt dele sin kunnskap og erfaring med andre. Denne overgangen er sentral i Ten Sing-arbeidet, fordi den bidrar til ungdommenes personlige utvikling og fremmer en kultur av gjensidig læring og deling, ung til ung. Det er også avgjørende for at nye skal få ta plass og sikrer både kontinuitet og fornyelse i ulike verv.

Overgangen fra mottaker til giver

Overgangen fra «mottaker» til «giver» er en nøkkelprosess i Ten Sing. Den understreker viktigheten av at ungdommene ikke bare lærer og tar imot, men også gir tilbake til fellesskapet.

Generelt kan vi si at de fleste i alderen 13 – 15 år inntar det vi kan kalle en deltakerrolle som mottar, iakttar og inspireres av lederne i miljøet. Etter hvert vil enkelte deltakere selv ta i bruk egne lederkvaliteter og bli bevisst sin rolleforståelse som leder.

Fra 16 – 18 år vil de utvikle egen lederkompetanse gjennom å ta på seg forskjellige oppgaver, verv og eventuelt delta på lederutviklingskurs i regi av KFUK-KFUM, kirken eller hos andre aktører. Dette legger grunnlaget for å bli en som gir tilbake.

Mens lederkompetansen øker, vil ungdommer etter hvert få behov for nye oppgaver. For å gå fra den som mottar til å være den som gir, trengs tilstrekkelig lederkompetanse og rolleforståelse. Fra 18 år og eldre vil det for mange være naturlig å «vippe over» slik at de først og fremst definerer seg som en som gir tilbake og går inn i et unge voksen-team sammen med ansvarlig voksen leder.

Denne prosessen gir flere fordeler:

Styrking av selvtillit og ansvarsfølelse: Når ungdommer går fra å være «mottaker» til «giver», opplever de en økt følelse av ansvar og eierskap til gruppens aktiviteter. Dette bygger selvtillit og motiverer dem til å ta på seg større roller og utfordringer og til å stå lenger i miljøet.

Fremmer lederskap: Å være en «giver» innebærer å ta en lederrolle, enten formelt som leder av en aktivitet, eller uformelt som en rollemodell for andre. Dette gir ungdommene verdifull erfaring med ledelse og teamarbeid, og forbereder dem for fremtidige lederoppgaver både innenfor og utenfor Ten Sing.

Bygging av et sterkt fellesskap: Når ungdommene får mulighet til å gi tilbake til gruppen, skapes det en sterkere følelse av fellesskap og tilhørighet. Alle føler seg verdsatt, ikke bare for det de kan lære selv, men også for det de kan bidra med til fellesskapet.