Utdypende om relasjonsarbeid i Ten Sing

“For å lykkes med å føre noen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der han er og begynne der.” 
– Søren Kirkegaard

Det er viktig å reflektere over måten vi møter ungdom på. Det beste utgangspunktet for å møte dem på deres egne premisser er å legge til side egen agenda og møte dem gjennom deres hverdag, kultur og språk. Det handler om å skape et gjensidig, likeverdig menneskemøte som ikke preges av et ubalansert maktforhold, men der du som voksenleder viser et oppriktig ønske om å bli kjent med ungdommene du har foran deg.

Som leder er det i utgangspunktet en skjevhet i maktforholdet mellom deg og ungdommene. Dette kalles asymmetriske relasjoner. Det er viktig at vi er klar over denne skjevheten for i størst mulig grad sørge for å utligne ubalansen. Vi må stille oss selv spørsmålet: Hvem er jeg som leder i møte med ungdommene? Hvilke forutsetninger har jeg for samhandling og evne til å ta den andres perspektiv, og er jeg bevisst min egen relasjonskompetanse¹?

Pass på å ikke lede relasjonen i en forutbestemt retning, men la retningen oppstå i samspillet mellom dere. I stor grad handler dette om å «se» de som er rundt oss. Å vise interesse og engasjement for andre er en viktig forutsetning for at de skal våge seg frem, kunne bidra med meninger og ideer, og i visshet stole på at de blir tatt imot med tillit.  Det er alltid et mål å fastholde oppmerksomheten på gjensidighet, anerkjennelse og felles preferanser. Det gir den andre selvtillit og følelsen av å være innenfor.

Å oppleve anerkjennelse for den man er og bli satt i sentrum, er fantastisk og viktig for alle mennesker og i særdeleshet for ungdom. Slik oppmerksomhet fra andre skaper tillit og inviterer til å bli bedre kjent. Det skaper en gjensidighet og ungdommene vil oppdage at du som voksen er interessert i dem som hele mennesker og tar dem på alvor. 

Selv om vi tilstreber et likeverdig møte med ungdommene, er det viktig å være oppmerksom på at det likevel alltid vil og skal opprettholdes en viss skjevhet i forholdet. Dere kan få en relasjon som har veldig mye til felles med vennskap, men hvor du likevel bærer ansvaret. Du kan ikke forvente samme omsorg tilbake som det du selv viser og det er du som skal sørge for at relasjonen oppleves trygg for ungdommen.

1.  Med relasjonskompetanse, mener vi ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, reparerer og vedlikeholder relasjoner mellom mennesker.
   ↩︎

Det kan begynne med et enkelt hei og et velkommen når de kommer til aktiviteten for første gang. Fortell hvem du er og spør gjerne hvilken skole de går på, hvilket trinn, om de kjenner noen andre i miljøet osv. Snakk litt om tilbudet, vis dem litt rundt og introdusere dem for andre ungdommer. 

Det kan være en god ide at flere i ungdomsmiljøet har som oppgave å ta imot nye. Som tenåring er man kanskje på sitt mest sosialt usikre og er ofte redd for å ikke passe inn. Å bli møtt av flere enn en voksen leder, vil bidra til at de føler seg inkludert og godt ivaretatt av fellesskapet. Det er likevel viktig å ikke overdrive! Å komme som ny skal ikke oppfattes som et avhør eller være for overveldende. Det er heller ikke behagelig om det blir overtydelig at noen har som oppgave å passe på akkurat deg, ikke fordi du er en interessant person, men i kraft av at du er ny og at de har det som en jobb.

Ethvert møte må tilpasses, og den som kommer som ny må oppleve at du møter vedkommende med genuin interesse og glede. Det er også fint å dele litt av seg selv, slik at ikke alt handler om den som er ny, men at det blir et gjensidig møte. Følg gjerne opp i løpet av kvelden med å spørre hvordan de har hatt det og om de ønsker å komme igjen. Gi uttrykk for at du er aktivt tilstede, at du bryr deg og at du er tilgjengelig. 

Det forutsetter samtidig kontinuitet og nærvær av voksne ledere i miljøet. Lederne i arbeidet må være tydelig til stede, både i form av fysisk tilstedeværelse og med tanke på grensesetting. Det bidrar til å etablere trygge rammer og gir ungdommene en opplevelse av forutsigbarhet og gir et godt grunnlag for å etablere en god relasjon.

Vi har høye ambisjoner på vegne av  fellesskapet og ungdommene i Ten Sing. Skal vi lykkes med med å skape fellesskap som gir ungdom mot til å – være seg selv, reflektere rundt eget liv og tro, stå på en scene, delta i skapende prosesser, medvirke og ta ansvar – krever det tillit mellom aktørene, støtte fra fellesskapet og rom for å feile.

For å oppnå en tillitsbasert relasjon må vi også som voksne gi av oss selv og tillate ungdommene å bli kjent med oss som hele mennesker. Det kan være vanskelig å åpne opp og vise sin sårbare side til ungdom, men samtidig er det ofte nødvendig for at de skal gjøre dette overfor oss, og for at vi kan bli kjent med også de sidene av ungdommen som kan være mer ubehagelige og vanskelige.

Det kan være lurt å tenke gjennom på forhånd og ha en bevissthet rundt hva vi ønsker å snakke om og er komfortable med å dele av eget liv. Det viktigste er at ungdommene vet hvor de har oss og opplever å bli respektert og behandlet likeverdig og er trygge nok til å dele av seg selv eller oppsøke hjelp når de har behov for det.  

Ungdom utvikles og endres som personer i relasjon til seg selv og andre og utvikler på den måten sosial kompetanse som er viktig på mange arenaer i livet. 

Relasjoner på tvers av alder og årskull fremstår i så måte som særlig viktig. Det er viktig med forbilder og noen å strekke seg etter. På en ungdomsskole kan det ofte være vanntette skott mellom trinnene med så og si ingen sosial aksept for å henge med yngre ungdommer. Opplevelsen av at noen i trinnet over deg, eller til og med på videregående skole ønsker å bli kjent med deg, henge med deg og lytte til deg er unik med tanke på mange andre organiserte fritidsaktiviteter der man kun møter jevnaldrende. Det ligger en enorm verdi i å lykkes med å skape et miljø der de sosiale linjene på tvers av klassetrinn viskes ut og det knyttes bånd på tvers av alder. Eldre ungdommer som anerkjenner yngre for den de er og jobber for å gi den enkelte en egen plass i gruppa er verdifullt både for den som ser og den som blir sett.

Enkeltpersoner som evner å gjøre akkurat dette, bør anerkjennes for deres bidrag til å skape en god Ten Sing-kultur. Det må fremheves, anerkjennes og settes ord på av deg som leder.  I en fotballkamp er det åpenbart at man lykkes når man scorer mål. I Ten Sing kan vi heller si at vi scorer når vi lykkes med relasjonsarbeid og fellesskapsskapende arbeid.  Det må heies frem, verdsettes og hylles på lik linje som når en fotballspiller scorer mål!

I et stort ungdomsmiljø vil det være umulig for en voksenleder å på egenhånd skape en relasjon til hver enkelt. Kunsten er å skape en kultur der alle i gruppa går sammen om å se hverandre, skape relasjoner og møte hverandre med nysgjerrighet, interesse, respekt og tillit. På denne måten realiseres trygge fellesskap der den enkelte tør å være seg selv. Den voksne tilstedeværelsen bør sette fokus på, og bidra til å utvikle relasjonskompetansen, lederferdigheter og pedagogiske evner hos unge med ansvar, som en del av den integrerte lederutviklingen i Ten Sing.

Det er imidlertid svært viktig å huske at aktivitetstilbudet i denne sammenhengen er virkemidler og verktøy for å skape åpne og trygge fellesskap som gir mulighet for mestring, å bygge relasjoner og for at de skal få muligheten til å ta del i noe de selv har vært med å bestemme.

På mange måter kan man si at hele Ten Sing-konseptet er konstruert i det relasjonelle. Aktiviteten i seg selv er ikke nok – det er ikke aktivitet kun for aktivitetens skyld – men aktiviteten bidrar til å bringe ungdommene sammen gjennom et interessefellesskap.

Den viktigste egenskapen en leder av et Ten Sing-arbeid kan inneha, er derfor evnen til å være relasjonsbygger, som ser potensialet i den enkelte ungdom, som får ungdommene til å oppdage sitt eget potensiale selv og som legger til rette for ung medvirkning. Så bør man heller knytte til seg ressurspersoner med spesiell fagkompetanse innenfor de ulike aktivitetstilbudene for å støtte opp om, inspirere og lære opp ungdommene.